Kvannfjellet 980 m.o.h.

Så er vi nydusja og klar for pizza.

Så er det bare å komme seg nedover. Batteriet konka ut her så flere bilder fra turen ble det ikke. Elnesvågen bak oss.

Endelig på toppen. Fornøyd er jeg ivertfall.

Her er vi godt i gang. Skalten og Elnesvågen i bakgrunnen. Jøran strever med fellene mine.

Her ser vi Kvannfjellet i midten, bakerst. Meg og Jøran gikk opp en sommer, da gikk vi langs kammen til høyre, nå skal vi gå opp på framsida.





Det har vært ett mål og ett ønske lenge å komme opp på Kvannfjellet på ski. Dette er en tung tur og kansje ikke rette fjellet å ta jomfruturen på haugamle telemarkski. Ikke har jeg vært på topptur før, og ikke kan jeg kjøre telemark. Men opp skal vi. Jøran er turleder og første del av løypa er opp ett gammelt nedlagt skitrekk. Deretter 10 minutt inn i en liten "dal" før vi begynner på selve oppstigningen. Fellene mine iste da vi var 150m før det begynner å "flate ut" nær toppen - i den grad fjell på Nordmøre kan kalles flate... Jeg bar skia, ett stykke og fikk hjelp med fellene. De holdt akkurat så bar det til topps. Vi skreiv oss inn i boka og så var det bare å snu nesa nedover. Det blåste godt. Skia mine er lange og smale og det gikk i hytt og gevær nedover. Det var tung fokksnø med isete skavler innimellom, ikke særlig optimalt for en førstereis novise. Klarte å svinge litt men tryna utallige ganger. Turen ned gikk bra (syns jeg...) men elegant var det ikke!
Gjennom småskogen nederst var det ikke så kjekt, det gikk litt for fort. Det er snakk om å kjøpe randonne-utstyr. Vi får nå se på det.
Vi traff endel kjentfolk på turen, det er alltid kjekt!

Sykkelen min

Og her sitter vi på rekke og rad.

Svoger Jøran, de to andre jentene i klubben sitter bak.

Det var en gang en svoger som ble hekta på sykling. Han spurte og han spurte om ikke vi ville være med. Nei det ser kjedelig ut mente jeg. Så hadde det seg slik at denne svogeren vant en sykkel i ett løp han var med på. (Trollstigen opp) da hoppet jeg i det og brukte skattepengene for 2007 og kjøpte den av ham. Ny pris 20' Jeg betalet 10'. Og det har jeg aldri angret på. Første helga jeg hadde sykkelen syklet jeg 7 mil. Nå i vinter trener vi innendørs på klubbhuset. Sykkelen er montert på rulle og vi følger en trenings dvd. Her er det "Coach Troy" som leder an. Dette er hver tirsdag og torsdag. Når utesesongen starter i april blir det langturer på søndagene. 15-20 mil. Hvordan vi skal få til dette vet vi ikke helt ennå, men det bli nok ei råd. Jeg tenker på jentene, de skal slippe å være hjemme alene hver søndag når mamma og pappa er på hjul. Grunnen til denne treningen er et vi skal til Sverige i juni for å sykle "Vætteren rundt". Dette løpet er 300km. Vi skal starte kl 00.36 og forventer målpassering rundt 13 timer senere. Ikke mer enn 15 timer. Jeg ser på dette som en fødsel. Sikkert greit nok de første 4-5 timene og så er det pressing de siste 10 mila... Vær sikker på at det bli mer om dette etter hvert:)

Figo

Her har vi nettopp fått ham.

Regine og Sondre tar ei nappeøkt. Det må til innimellom.

Vi er på nappekurs og sosialt samvær.

4 hjerteknusere. Renate og Gina Linn fra Tjelta.

2 hjerteknusere. Figo og Waldorf fra Tjelta.

Ane og Regine har god kontakt her.

Vi er en gjeng som treffes for at hundene skal få leke.

Her er vi ved Fræna jakt og fiske forening sin gapahuk ved Langvatnet.

Litt sjalu er han også.

Det er min niese Oda Sofie som er på besøk med mammaen sin.

Glad i barn!

Figo i farta!

Figo er en cairn terrier. Rasen er gammel og kan spores til 1700 tallet. De ble brukt til rottefangere rundt landsbyene fra tidlig av. Han liker å grave så det kan gå hardt ut over hagen. Han har sine egne gravehull som han får herje i så det går greit. Han har fanget mus utforbi - da i godt samarbeid med Tiger som er naboens katt. Vi fikk dem omtrent på likt så de er venner. Figo liker katter og tror at alle vil leke med ham.

Figo er født 14. april 2007, han kommer fra kennelen "Sweet Thing" i Klæbu. vi hentet ham på Oppdal en strålende junidag, og han er det beste som har hendt oss. Vi skulle "aldri" ha hund mer, men da vi begynte å surfe på nettet å se på bilder så var det fort bestemt. Da må jeg legge til at vi hadde funnet frem til en allergivennlig hunderase . Legen mente at det ikke finnes, men da tar han rett og slett feil. Regine reagerer desverre på de fleste raser - men aldri på vår egen.

Hagen 2008

Gode venner og naboer

Lekehytte til Renate. Til salgs!

Utsikt over Nåsvatnet og Bollia i bakgrunnen.

Siden hagen er en av mine interesser vil jeg gjerne vise fram litt av det jeg har gjort. En mann sa en gang at "Hagen er det lengste skuespill i verden" eller noe i den duren. Det er sant, alt skjer sakte og i sitt eget tempo. Jeg regisserer så godt jeg kan. Skulle av og til ønske at plantene hadde hjul - det blir noen runder med spade og trillebår. Jeg planter og angrer - så må det flyttes. Men du verden så kjekt!

Turer til Bjorli

Kjekk firmahytte som vi har tilgang til.

 

Mat må man ha. Ungene bestemmer menyen og det blir Taco. Mamma og pappa fryder seg... Denne helga er Ida med oss.

Fin istapp!

Renate skjuler seg bak alt utstyret.

Det er kaldt, -16°C, rimfrost i øyenvippene.

Klar for action!

Med det samme jeg er i gang kan jeg vise noen bilder fra skisesongen. Jentene har fått teken på slalomskia sine.

Nytt år!

Ikke så verst denne heller. Men den var grei som begynnersykkel. Jeg var ganske rusten etter 15 år uten kjøring. Nå skal det bli andre boller. 20 år i år siden jeg tok mc-lappen! Vi feirer med en HD.

Guttedrømmen er gått i oppfyllelse!

Det er lenge siden jeg har vært innpå her nå. Glemte nesten hvordan, og bloggadressen min måtte jeg få fra søstrene mine... Har så mye å holde på med. Nå er det vinterferie - og den skulle jeg bruke til å få gått på ski. Vi fikk en feit halvmeter snø her for noen uker siden. Med en åndsvak hjelp fra værgudene er den borte i søla:(
I stedet får vi begynne å forberede vår og sommersesong. Det gjorde vi i dag ved at vi ble med Tore til Ålesund for å hente Harleyen. Vi sjekket yr.no for å se om det kunne være mulig å kjøre sykkelen hjem. Det ble meldt snø og sludd over Ørskogfjellet så det virket ganske utenkelig. Men det gikk bra. Litt kald i pannen og på lankene men stjernene i øynene holdt resten av kroppen varm. Tore beviste vel med dette stuntet at han er en ekte biker!

Hondaen min er til salgs på Finn hvert øyeblikk - og det er vel ingen tvil om hva det neste blir??? Har sjekket ut mange HD i det siste og begynner å bli godt kjent med Softail familien. Her er Fatboy med sine fotbrett, brede forhjul, og litt kraftige skjerm. Springer har noe som skal ligne gammeldagse fjører langs gaffelen. De andre har også mindre framhjul med spiler. Night train har svart motor med mindre krom enn de andre. Denne er en av favorittene.
Tilbake til skisesongen. Den er ikke slutt. Vi skal på noen turer i mars! Rapport blir det.

Skalten 742 moh.

Så jogga vi ned igjen på 20 minutt. Det var ei super trimøkt. Hundene sleit litt i laus snøen til tider men kosa seg like mye som morene sine!Ormen Lange i bakgrunnen.

På toppen! Hustadvika i bakgrunnen.

Sissel og Heidi med hundene Figo og Ea på vei opp til Skalten.