Så er vi nydusja og klar for pizza.
Så er det bare å komme seg nedover. Batteriet konka ut her så flere bilder fra turen ble det ikke. Elnesvågen bak oss.
Endelig på toppen. Fornøyd er jeg ivertfall.
Her er vi godt i gang. Skalten og Elnesvågen i bakgrunnen. Jøran strever med fellene mine.
Her ser vi Kvannfjellet i midten, bakerst. Meg og Jøran gikk opp en sommer, da gikk vi langs kammen til høyre, nå skal vi gå opp på framsida.
Det har vært ett mål og ett ønske lenge å komme opp på Kvannfjellet på ski. Dette er en tung tur og kansje ikke rette fjellet å ta jomfruturen på haugamle telemarkski. Ikke har jeg vært på topptur før, og ikke kan jeg kjøre telemark. Men opp skal vi. Jøran er turleder og første del av løypa er opp ett gammelt nedlagt skitrekk. Deretter 10 minutt inn i en liten "dal" før vi begynner på selve oppstigningen. Fellene mine iste da vi var 150m før det begynner å "flate ut" nær toppen - i den grad fjell på Nordmøre kan kalles flate... Jeg bar skia, ett stykke og fikk hjelp med fellene. De holdt akkurat så bar det til topps. Vi skreiv oss inn i boka og så var det bare å snu nesa nedover. Det blåste godt. Skia mine er lange og smale og det gikk i hytt og gevær nedover. Det var tung fokksnø med isete skavler innimellom, ikke særlig optimalt for en førstereis novise. Klarte å svinge litt men tryna utallige ganger. Turen ned gikk bra (syns jeg...) men elegant var det ikke!
Gjennom småskogen nederst var det ikke så kjekt, det gikk litt for fort. Det er snakk om å kjøpe randonne-utstyr. Vi får nå se på det.
Vi traff endel kjentfolk på turen, det er alltid kjekt!
Det har vært ett mål og ett ønske lenge å komme opp på Kvannfjellet på ski. Dette er en tung tur og kansje ikke rette fjellet å ta jomfruturen på haugamle telemarkski. Ikke har jeg vært på topptur før, og ikke kan jeg kjøre telemark. Men opp skal vi. Jøran er turleder og første del av løypa er opp ett gammelt nedlagt skitrekk. Deretter 10 minutt inn i en liten "dal" før vi begynner på selve oppstigningen. Fellene mine iste da vi var 150m før det begynner å "flate ut" nær toppen - i den grad fjell på Nordmøre kan kalles flate... Jeg bar skia, ett stykke og fikk hjelp med fellene. De holdt akkurat så bar det til topps. Vi skreiv oss inn i boka og så var det bare å snu nesa nedover. Det blåste godt. Skia mine er lange og smale og det gikk i hytt og gevær nedover. Det var tung fokksnø med isete skavler innimellom, ikke særlig optimalt for en førstereis novise. Klarte å svinge litt men tryna utallige ganger. Turen ned gikk bra (syns jeg...) men elegant var det ikke!
Gjennom småskogen nederst var det ikke så kjekt, det gikk litt for fort. Det er snakk om å kjøpe randonne-utstyr. Vi får nå se på det.
Vi traff endel kjentfolk på turen, det er alltid kjekt!
